Pepere-pe! Farfar og Frida utenfor favoritt-kaf'een i Santa Catalina, La madelene de Proust.
Söndagen ble det byvandring og Frida fikk en fin ballong. Vi gikk og gikk og gikk og Cia og Per fikk sett både våre gamle og nye kvarter, bymuren, katedralen (utenfra) og Fridas bil-tog og leikepark.
Her smaker Frida på varene på vår nye stamkafé Amadip Esment hvor vi tok en fika.
Onsdag leide vi bil og dro östover på öya. Frida fikk bötte og spade og etter å ha kjört litt rundt i ring vendte vi bilen mot stranda Es Trenc hvor vi spiste en medbrakt lunsj i solen og dyppet våre små kropper i Middelhavet.
Stranda var lang og fin og smekkfull av folk når sesongen går i gang. Etter noen timer i vårsola dro vi til östkysten og til Cuevas del Drac som er noen fantastiske grotter ved havet. Cia trosset sin grotte-skrekk og vi var så heldige å få vår helt egen guide der nede under jorden. Hans navn forblir en hemmelighet, men det lyste svakt rödt ut av hans små plirende öyne.. Neida! Han var en koselig kar. Frida var veldig begeistret for grottene. Hun satt i bäremeisen og ropte "Titta! Titta!" mens hun pekte rundt seg. -Og det var utrolig! Naturen slår til igjen!
Man blir sulten av å väre på roadtrip, men vår lille guidebok hadde lite å si om maten i traktene. På leiting etter en resturant som viste seg å väre stengt, fant vi en annen; En liten, familiedrevet sak i Petra med veldig god mat og en tre-fire generasjoner resturantfolk representert. Vi testet lam, fisk, and og grönnsaksretter og toppet det hele med en tiramisu som endelig fikk meg til å forstå hva det er folk går og snakker om.
Et annet höydepunkt var vårt tilfeldig besök på en tapasresturant ikke langt fr Cia og Pers hotel. Cia og Per skulle passe Frida en kveld, så Hennes foreldre skulle få slå ut håret og gå på kino eller noe annet lukseriöst. Desverre var begge stykk forelde så slitne og trötte at de valgte å ta seg en liten lur framfor å dra på byen. Etter en time på öret kom C, P og Frida tilbake fra sin promenad og Frida fikk bade. Alltid artig med bading, sier Frida. Det ble nokså sent för vi kom oss ut, men vi bestemte iallefall at vi skulel forsöke å finne en liten matbit, og inni et lite hull i veggen, bak et trapperi og innenfor en knirkete dör, fant vi både deilig tapas, glade spanjoler og en konsert.
Det var i det store og hele ei kjempefin lita uke vi fikk sammen med Cia og Per. Tross dramatiske innslag av koffert på avveie, stjålet veske og en forsvunnen kånken!
