Takk for nå!

Takk for nå og takk for oss, Palma! Det har värt fire fine måneder og vi har mött mange fine folk, hatt masse koselig besök, spist god mat og rusla i en by som plutselig er vår. Vi har spist boller i kirka, delt på leikene våre i leikeparken, löpt langs strandpromenaden, drukket litervis med kaffe på Amadip og aldri forstått öppettidene på Temple Natura. Vi kommer til å savne sjokoladecroissantene på La Madeleine, å kunne gå på stranda litt nårsomhelst, å gå gatelangs og oppdage nye kvarterer, å henge opp klär på taket og å i  ny og nee slå til med en frase på spansk. Vi kommer ikke til å savne å bäre Fridas vogn opp og ned bratte trapper, nabofamilier med aggresjonsproblemer eller horder med turister som trenger seg sammen i små gater og virrer rundt uten mål og mening. 
Som dere ser er det mer vi savner enn ikke savner. Palma, du havna på pluss! Så mye pluss i margen og smilefjes og stjerne i boka at vi håper på å ta en runde til når hösten kommer smygende.
Hei så lenge!

Det blomstrer i Palma!

Dette innlegget er til Margareta! Jeg har nemlig gått rundt i Palma og fotografert litt blomster og vekster innimellom, for jeg vet at Margareta kommer til å spörre meg "Hva er det som blomstrer i Palma nå?", eller mer korrekt "Vilka blommor blommar just nu så förtjusande och vackert der nede vid Medelhavets azurblå kust?" Ja, for kjäre alle norske: Slik snakker de nemlig i Sverige. De er mer poetisk anlagt enn oss värbitte nordmenn/kvinner. Lite mer känslor. 
Vel, iallefall. Problemet er jo at jeg i motsetning til fx min mor og min bror og sikkert nok også min far (for som alle vet så kan og vet fedre ca alt eller noe om alt i hele verden), så vet jeg ganske lite om vekster. Så når Margareta spör meg "Blommar de vackra Horulus Tibetanus nu vid det här läget?" så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Derfor har jeg tatt noen bilder av roser. (Jeg kommer faktisk fra Rosenes By.) -Og jeg vil si, med klar og stolt stemme:

Rosene blomstrer! Och ljuvligt vackra är de!

Kjemperot!

Siden det finnes ei gate som heter noe med "Botanisk Hage" i Palma tenkte vi at det også måtte finnes en Botanisk Hage, og at den burde ligge i närheten av nevnte gate. Den var vanskelig å finne, den hagen! Tilslutt viste det seg at den lå rett forran nesa på oss, men at den var så liten at vi ikke hadde sett den. -Ja, for liten for å kunne ses med det blotte öyet. Meget spesielt, mine damer og herrer. Nesten for utrolig til å väre sant! 

Hola abuelo noruego!

 Plutselig kom det besök tilogmed fra Norge. Fra Trondheim, närmere bestemt. Det var selveste Bestefar og hans Hilde. De kom på en lördag og vi kjörte på fra förste öyeblikk, med voldsomme mengder spansk kultur. Vi öste på med det beste vi kunne finne: Flamenco! Tapas! Og veldig masse regn! Det siste var jo ikke endel av planen, men om man kiser med öynene og legger godvilja til kan man se på det som et slags krydder. 


Bestefar og Hilde var i Palma ei heil uke, og bra var det, for Bestefar er jo en sart sjel, så han måtte tilbringe en dag i senga med kraftig forkjölelse. Dagen för dro vi til Sòller med det gamle frukttoget (som de som har fulgt nöye med allerede vet er ca fre Titanics tid..)
Vel framme i Sòller begynte det atter å regne. Men da satt vi allerede på en bra resturant og ble bare litt våt. Regnet tok liksom aldri helt slutt, men istedenfor å dra furtne hjem med halen mellom beina, tok vi trikken ned til Port de Sòller og gikk en fin promenad ut til fyret.

 Da vi kom til Fyret skiftet plutselig verden farge.. Ble klarere og mindre röd.. 

Ja, det var koselig å få Bestefar på besök, syns Frida. Han er en fin type, med hatt og ring i öret. og ringen er akkurat passe stor til at Frida kan stikke inn en finger. Farlig, farlig.

Og Pepere-pe: Rundtur i stan med hest og kjärre!

Hejdå og takk for besöket! 

Ses i sommer, verdens beste (norske) Bestefar!

-Og så kom Magen

Og med magen kom også Ylva og Robert. De henger sammen som erteris, de tre. Fjerde hjul på vogna fikk bli hjemme denne gang, og viftet nok fint med svansen ute i Saltis hos Per&Cia. Vi hadde snakka masse om Magen för hun faktisk kom, og hver gang vi sa Ylva klappa Frida seg på magen. Kalle og Mari fikk tilogmed kjenne at lill-kusinen der inne sparket. Magen oppförte seg ellers fint. Var flink til å gå, så lenge den fikk små hvilepauser og litt å spise i ny og nee.

 Her går Magen promenad i stan, sammen med Ylva, Robert og Frida.

Her er magen og Ylva på veg til stranden. Som den ekte Widhe Skogsberg hun er, badet Magen så fort hun fikk sjangsen.

Magen bader og Ylva fölger trofast med ut i bölgene.

Kveldstur på Bymuren