Karl-dagen/En dag for magen

 Dagen startet med en overraskelse og kaffe på senga. För frokost gikk jeg til markedet for å handle vann og der fant jeg noe godt bröd og en hel gjeng med små mini-sjokoladecroissanter som lå og ropte på meg hos bakeren. Det ble lang frokost med stekt egg og masse godt.


Deretter gikk vi alle tre til markedet og handla kjött, litt grönt og chili til dagens middag. Vi tok den kjötthandleren med lengst kö og tenkte at vi nok måtte kjempe for å holde vår plass i köen, men det viste seg at når det kom nye til spurte de bare "Hvem er sist i köa?" og så hang man seg på den.

 Etter en promenad og med et sovende barn i vogn gikk vi tilbake til markedet for å teste maten der. Det var godt! Vi fikk et stort fat med litt-av-hvert for to og hver vår öl og så sto vi der ved disken og spiste den beste maten vi har fått i Palma hittil.

Deretter trengte vi en kaffetår og siden favorittkaféen stengte gikk vi på en annen og den var tydeligvis svensk. Der delte vi ei god sjokoladekake og jeg leste Houellebecq mens Kalle tenkte litt.


Til middag skal vi ha en bolognese som allerede står og putrer på spisen. 


I dag har det regna og det er så innmari koselig og plutselig kjennes det at vi er her på noe annet enn ferie 
-og det föles bra.

Motorsykkel

Onsdagstur

I går leide vi oss en liten bil og dro ut på fölgende tur: Palma-Port de Andratx-Andratx-Estellencs-Banyalbufar-Valldemossa-Deià-Sóller-Pollenca-Port de Pollenca-Palma.Det er hele kysten fra Palma, vestover og deretter nordöstover

Mannen som har skrevet guideboka mi er underlig skrue og virker til å mislike både det ene og det andre. Tyske turister, engelske turister, nyere bebyggelse, de fleste resturanter.. Han virker faktisk til å plages, og det er synd. Jeg forstår at han syns et Mallorca uten charterturister hadde värt et bedre alternativ enn dagens läge, men kjäre vene, den båten har likson gått Mr Phil Lee.

Mallorca er ei fin öy og alle som kommer hit bör skjenke Mr. Lee en tanke og seg selv litt ro i sjela, ved å ta en tur langs vestkysten. Det er bratt og villt og voldsomt. Små byer klamrer seg fast både her og der og nesten ingenting er särlig langt fra Palma.

 Far og datter med en ufattelig mengde Middelhav bakom

 "Sjå på ta, onga! Sjå på ta!" (sitat Toril Kleppen)

 Veldig langt ned! To av tre i familien har höydeskrekk.

 Jeg holdt bare mobilen uttafor kanten, jeg.

 så dette har jeg bare sett på bilde.

Ugler laga av skjell. Sjöugler. Lechuza de conchas på spansk.

 Etter et kort stopp for å se på utsikten kjörte vi forsiktig videre, gjennom små byer som Estellencs og Banyalbufar. Så små er de, at tilogmed jeg kan holde pusten mens man kjörer fra ene enden til andre. Det er ingen grunn til å holde pusten, skal tillegges, luften er frisk og fin.

 Dette er Valldemossa, en liten by litt inn i landet, hvor det finnes et kloster og hvor Chopin og Georges Sand tilbrakte litt tid på 1830-tallet.
Og Chopin og Sand skapte en trend som har holdt seg til i dag og flere og flere kommer til Valldemossa og det er ikke vanskelig å finne verken en dyr kopp kaffe eller en glorete bit suvenir. Vi fant tilfeldigvis en plass uten en eneste turist og med en nydelig hage. Verten het Carlos og hadde en vikingo-sönn med Pia fra Ålesund, og gode venner flere steder i Sverige så han kunne fortelle oss litt av hvert både om Norge og Sverige. 

 I tillegg til en god kopp kaffe og en skvett av sin hjemmelagde varme sjokolade fikk vi klementiner fra hagen. De var så innmari gode. Vi sa vi muligheten finnes for at en eller flere svensker kommer forbi om tre uker (for da skal X-ets kunstklubb til Valldemossa og X-ets kunstklubb er blandt andre Cia og Per!)

Deretter dro vi til Cala Deiá for å spise lunsj på stranda

 Det finnes to barer der som er åpne kun om sommeren. Stranda besto for det meste av store steiner og hauger av ilandskylt tang og bar virkelig sin vinterskrud. Bölgene slo ganske kraftig mot land og heile tida hörte man steinene på bunnen som rulla fram og tilbake med strömmen.

 Frida bygger tårn av steiner

 Mari sine skatter

-Og på veg igjen!

 På veg over fjellene til Pollenca 

I Port de Pollenca stoppa vi for å spise middag för vi kjörte motorvegen tilbake til Palma. I en leikebutikk ved strandpromenaden fant vi en plastik-sparke-motorsykkel som Frida fikk. Hun ble kjempestolt og nekta å sitte meir i vogna. Det gikk sakte, men Frida fikk vilja si og trilla seg gjennom Port de Pollencas gater, hele vegen til en pizzaresturant. 

Etter middag trille vi tilbake til bilen og kjörte hjem på en liten time. Frida sovna og da vi kom hjem laga vi örepropper av dopapir og sov i 10 timer. (Det er uvant med by-stöy når man har bodd to år ute i skogen.)

Hva Frida foretrekker

Frida liker å väre på Kyrkis

(Her ser det ut som om Frida er det eneste barnet der. Slik er det ikke.)

 Frida liker å utfordre seg selv ved å velge leikeplassens farligste moment

Og hun liker å ride og da med en god holdning og det rette,

 litt Colin Firth-aktige uttrykket i ansiktet.

Men mest av alt liker Frida biler.

Og her om dagen fikk hun sin store dröm oppfyllt: Å få ta bil-toget oppe på leikeplassen. 

Tidligere har vi bare sett på, for dama i billettluka sa at Frida var for lita, men det var nok bare fordi hun satt i vogn. Nå er hun stor nok, og det lyste av henne da hun kjörte rundt i sin lille, röde coca colabil.

Det har blitt med den ene gangen. Det blir nok mer, men vi skal ikke bruke det opp, så nå sitter vi der, på sidelinja, hver eneste dag og kikker, klapper og vinker til barna som kjörer forbi.

Frida, så lita og så stor på samme tid.

Fin-fin söndag

Dagen begynte med en liten skype med Farmor og Farfar, etterfulgt av gratulasjoner og bursdagsang til Bestefar i Molde og litt skype med Lillsvampskogsvägen.
Deretter gav vi Frida velling og begav oss ut i verden med intensjoner om å ta bussen ut i det ukjente, dvs til noe i Palmas utkant. Men klokken var mange og solen så varm, så vi endte med å promenere bort til närmeste strand og henge der.

 Nedenfor Es Baluard. Det Moderne Museet.

 Glad dame

Mens Frida sov rusla vi til Es Baluard hvor vi jobba en smule og drakk kaffe. Kaffen er jevnt over svärt god her nede. Es Baluard ligger et steinkast fra leiligheta og har en fantastisk uteservering med masse av sol, utsikt og bekväma sittemöbler. Innsiden av museet sparer vi til fröken Rasmusson kommer på besök.

 Utsikten mot vest og vår gate

Jeg vet ikke hva anledninger er, men jeg tipper det enten dreier seg om en internasjonal feiring av min far, eller heder og äre til en gammel helgen, men i kveld har Palma bjudit på tidenes fyrverkeriet. -Eller, som Kalle sa "Man  undrar ju hur det varit om dom skjutit upp alla på en och samma gång.." Det var sikkert 20 minutter med fyrverkeri og det er jammen surt at det koster så masse og etterlater masse röyk og skrot, for det er så fint å se på!