Onsdagstur

I går leide vi oss en liten bil og dro ut på fölgende tur: Palma-Port de Andratx-Andratx-Estellencs-Banyalbufar-Valldemossa-Deià-Sóller-Pollenca-Port de Pollenca-Palma.Det er hele kysten fra Palma, vestover og deretter nordöstover

Mannen som har skrevet guideboka mi er underlig skrue og virker til å mislike både det ene og det andre. Tyske turister, engelske turister, nyere bebyggelse, de fleste resturanter.. Han virker faktisk til å plages, og det er synd. Jeg forstår at han syns et Mallorca uten charterturister hadde värt et bedre alternativ enn dagens läge, men kjäre vene, den båten har likson gått Mr Phil Lee.

Mallorca er ei fin öy og alle som kommer hit bör skjenke Mr. Lee en tanke og seg selv litt ro i sjela, ved å ta en tur langs vestkysten. Det er bratt og villt og voldsomt. Små byer klamrer seg fast både her og der og nesten ingenting er särlig langt fra Palma.

 Far og datter med en ufattelig mengde Middelhav bakom

 "Sjå på ta, onga! Sjå på ta!" (sitat Toril Kleppen)

 Veldig langt ned! To av tre i familien har höydeskrekk.

 Jeg holdt bare mobilen uttafor kanten, jeg.

 så dette har jeg bare sett på bilde.

Ugler laga av skjell. Sjöugler. Lechuza de conchas på spansk.

 Etter et kort stopp for å se på utsikten kjörte vi forsiktig videre, gjennom små byer som Estellencs og Banyalbufar. Så små er de, at tilogmed jeg kan holde pusten mens man kjörer fra ene enden til andre. Det er ingen grunn til å holde pusten, skal tillegges, luften er frisk og fin.

 Dette er Valldemossa, en liten by litt inn i landet, hvor det finnes et kloster og hvor Chopin og Georges Sand tilbrakte litt tid på 1830-tallet.
Og Chopin og Sand skapte en trend som har holdt seg til i dag og flere og flere kommer til Valldemossa og det er ikke vanskelig å finne verken en dyr kopp kaffe eller en glorete bit suvenir. Vi fant tilfeldigvis en plass uten en eneste turist og med en nydelig hage. Verten het Carlos og hadde en vikingo-sönn med Pia fra Ålesund, og gode venner flere steder i Sverige så han kunne fortelle oss litt av hvert både om Norge og Sverige. 

 I tillegg til en god kopp kaffe og en skvett av sin hjemmelagde varme sjokolade fikk vi klementiner fra hagen. De var så innmari gode. Vi sa vi muligheten finnes for at en eller flere svensker kommer forbi om tre uker (for da skal X-ets kunstklubb til Valldemossa og X-ets kunstklubb er blandt andre Cia og Per!)

Deretter dro vi til Cala Deiá for å spise lunsj på stranda

 Det finnes to barer der som er åpne kun om sommeren. Stranda besto for det meste av store steiner og hauger av ilandskylt tang og bar virkelig sin vinterskrud. Bölgene slo ganske kraftig mot land og heile tida hörte man steinene på bunnen som rulla fram og tilbake med strömmen.

 Frida bygger tårn av steiner

 Mari sine skatter

-Og på veg igjen!

 På veg over fjellene til Pollenca 

I Port de Pollenca stoppa vi for å spise middag för vi kjörte motorvegen tilbake til Palma. I en leikebutikk ved strandpromenaden fant vi en plastik-sparke-motorsykkel som Frida fikk. Hun ble kjempestolt og nekta å sitte meir i vogna. Det gikk sakte, men Frida fikk vilja si og trilla seg gjennom Port de Pollencas gater, hele vegen til en pizzaresturant. 

Etter middag trille vi tilbake til bilen og kjörte hjem på en liten time. Frida sovna og da vi kom hjem laga vi örepropper av dopapir og sov i 10 timer. (Det er uvant med by-stöy når man har bodd to år ute i skogen.)