Ka vi gjör

Frida ser en hel del på DVD. Nye favoritter er Emil og Shaun the Sheep. Fredag var vi på Svenska Kyrkan (SK) og så Lotta på Bråkmakargatan, spiste eple og drakk saft.

Området vi bor i heter Santa Catalina og må väre det koseligste Palma har å by på; Små, rare murhus med franske balkonger, smale gater og lite trafikk. Palma sentrum er også fint, med smug og höyere hus, mens området mellom oss og SK består av nedslitte nattklubber, resturanter og slitne hotell. 

                                                                Her er elva som renner gjennom Palma.
                                          

                                                                   Og her er bittelitt av Santa Catalina.


Fredag kveld var det konsert og grilling på det lille torget der vi bor. Jeg tror folk feira noe, men jeg vet ikke hva. Mannen i gitarbutikken sa det hörtes ut som en feiring av San Sebastián, som er Palmas helgen, men San Sebastián er först den 19., så kanskje var det en generalpröve vi fikk väre med på.

Frida ble iallefall i fyr og flamme og syntes det var forferdelig å måtte gå hjem mens det fortsatt var god steming. Velkommen til virkeligheten, Frida! Det kommer til å väre på det her viset til du flytter hjemmefra, kan jeg fortelle deg. Å kunne väre med til festen dabber av er noe du får vente med til du er ute av redet og lever dine galne studiedager.

Frida raste mot sin snusfornuftige mor som ville hjem og sove, og prövde å römme både ut vindu og dör.

        Heldigvis mötte vi allerede neste dag på noen gatemusikanter som kunne läka min datters brustne hjerte.

-Og som et ekstra stort plaster på såret, kjöpte vi oss ei gitalele. Og Frida fikk et rytme-egg, så nå kan hun starte sin egen lille en-kvinnes-gatemusikan-trupp, med egg og munnspill.